Sure Al-Qasas — Vers 13

Forklaring av viktige ord og uttrykk:

• "Fa-radadnāhu" (فَرَدَدْنَاهُ): Vi førte ham tilbake.
• "Li-taqarra 'aynuha" (كَيْ تَقَرَّ عَيْنُهَا): Slik at hennes øyne skulle bli glade og tilfredse.
• "Wa lā taḥzan" (وَلَا تَحْزَنَ): Og slik at hun ikke skulle sørge.
• "Wa'd Allāh" (وَعْدَ اللَّهِ): Guds løfte.

Tolkning av verset:

Etter at moren til Moses hadde lagt ham i kisten og sendt ham ut på elven, og etter at han ble tatt opp av Faraos familie og nektet å die fra andre ammer, førte Gud ham tilbake til sin mor. Dette skjedde for at hennes øyne skulle frydes ved å se ham igjen, og for at hun ikke skulle sørge over adskillelsen fra ham. Gud oppfylte dermed sitt løfte til henne, som Han hadde gitt henne da Han inspirerte henne til å legge barnet i elven – løftet om at Han skulle føre ham tilbake til henne og gjøre ham til en av sendebudene. Dette var en konkret og synlig sannhet for henne. Men de fleste mennesker, særlig de som ikke tror, forstår ikke at Guds løfte alltid er sant og sikkert, og at Han aldri bryter sine løfter.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Guds løfter er alltid sanne og går i oppfyllelse, selv om mennesker tviler eller ikke forstår hvordan det skal skje.
• Verset viser Guds omsorg for sine troende tjenere, og hvordan Han trøster dem i vanskelige stunder og gir dem glede etter sorg.
• Det lærer oss å stole fullt og helt på Gud, selv når omstendighetene ser håpløse ut, for Gud har makt over alle ting.
• Hendelsen viser at Gud kan forene en mor med sitt barn på mirakuløst vis, noe som styrker troen på Guds allmakt og visdom.
• Det minner oss om at uvitenhet og mangel på innsikt er grunnen til at mange ikke tror på Guds løfter, og at kunnskap og ettertanke fører til tro.