Sure Al-'Ankabut — Vers 14

Forklaring av viktige ord i verset:

• "Lebith" (لَبِثَ): Han ble værende, oppholdt seg.
• "At-Tufan" (الطُّوفَان): Den store oversvømmelsen eller flommen som omringet og dekket alt, slik at alt druknet.
• "Zalimun" (ظَالِمُونَ): De som var urettferdige mot seg selv gjennom sin vantro og synd.

Tolkning av verset:

Vi sendte profeten Noah (fred være med ham) som en budbringer til hans folk, og han ble blant dem i ni hundre og femti år. Han tilbrakte denne lange perioden med å kalle dem til å tilbe én Gud alene og advare dem mot avgudsdyrkelse. Til tross for hans tålmodighet og utholdenhet, fortsatte de å avvise ham og forble i sin vantro og stahet. Da de insisterte på sin urettferdighet og fornektelse, sendte Gud den store oversvømmelsen over dem, som omringet dem fra alle kanter og førte til at de druknet. Dette skjedde mens de fortsatt var urettferdige mot seg selv gjennom sin vantro og sine synder, og de fikk dermed den straffen de fortjente.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Dette verset viser oss profeten Noahs enorme tålmodighet og utholdenhet i nesten tusen år, noe som inspirerer oss til å være tålmodige i vår egen kall til det gode, selv når vi møter motstand.
• Det lærer oss at Guds straff er rettferdig og kommer til dem som fortsetter i ondskap og fornektelse, men at Gud alltid gir mennesker tid til å angre før straffen kommer.
• Verset minner oss om viktigheten av å takke Gud for Hans nåde og barmhjertighet, og å ikke misbruke den tiden vi har fått, men heller bruke den til å nærme oss Ham og følge Hans veiledning.
• Det styrker vår tro på at Guds løfter er sanne, og at sannheten alltid vil seire, selv om det tar lang tid.