Sure Al-'Ankabut — Vers 47

Forklaring av enkeltord:

• Al-Kitāb (الْكِتَابَ): Her refererer det til Koranen.
• Ātaynāhum (آتَيْنَاهُمُ): Vi ga dem – det vil si de som fikk Toraen og evangeliet før deg.
• Yajḥad (يَجْحَدُ): Benekter eller fornekter med viten og vilje, ikke av uvitenhet.
• Āyātina (آيَاتِنَا): Våre tegn og bevis – både de i skriftene og de i skapelsen.

Tolkning av verset:

På samme måte som Vi sendte ned skriftene til profetene før deg, sendte Vi ned Koranen til deg, Muhammed – som bekrefter sannheten i de tidligere skriftene. De av jødenes og de kristnes lærde som fikk Toraen og evangeliet, og som kjente den sanne kunnskapen og fant dine egenskaper og ditt budskap beskrevet i sine egne skrifter, de tror på denne Koranen – slik som ʿAbdullāh ibn Salām og hans følgesvenner. Og blant disse araberne – både fra Quraysh og andre – er det også noen som tror på den. Men ingen benekter Våre klare tegn og bevis – verken i Koranen eller i skapelsen – unntatt de som har valgt vantro og stahet som sin vei, og som kjenner sannheten, men likevel vender seg bort fra den av arroganse og ondskap.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Koranen er en fortsettelse av den guddommelige åpenbaringen som ble sendt til tidligere profeter – den bekrefter sannheten og fullfører budskapet.
2. De som oppriktig søker sannheten blant folkene med tidligere skrifter, vil finne i Koranen det som bekrefter deres egne bøker, og de vil tro på den – dette viser at sannheten er én og samme.
3. Å benekte sannheten etter at den er blitt tydelig, er ikke et tegn på intelligens eller kunnskap, men på stahet og hovmod – og dette er en advarsel til oss om å aldri la stolthet hindre oss fra å følge sannheten.
4. Troen er ikke begrenset til én folkegruppe eller ett språk – den er åpen for alle som søker den med et oppriktig hjerte, uansett bakgrunn.
5. Verset oppmuntrer oss til å være blant dem som tror på Guds tegn og handler etter dem, og til å takke Gud for at Han har gjort oss i stand til å forstå og følge denne veiledningen.