Sure Al-Imran — Vers 162

Forklaring av vanskelige ord:

• Bā'a (بَاءَ): Å vende tilbake med noe, å bære eller pådra seg noe. Her betyr det å vende tilbake med Guds vrede og mishag.
• Sakhat (سَخَطٍ): Guds sterke mishag og vrede.
• Ma'wā (مَأْوَاهُ): Oppholdssted, tilfluktssted eller bolig.
• Masīr (الْمَصِيرُ): Endelig bestemmelsessted, utfallet man vender tilbake til.

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som understreker den enorme forskjellen mellom to typer mennesker: Den som følger det som fører til Guds velbehag og tilfredshet – gjennom oppriktig tro og gode handlinger – og den som pådrar seg Guds vrede og mishag gjennom vantro og synd. Disse to kan umulig være like.

Den første gruppen søker Guds kjærlighet og godkjennelse ved å følge Hans veiledning, mens den andre gruppen har vendt tilbake med Guds sterke vrede over seg, og deres endelige oppholdssted er helvete. Verset avslutter med en kraftig fordømmelse: "For en forferdelig skjebne" – helvete er et sørgelig og fryktelig mål å ende i.

Forskjellen mellom disse to gruppene er ikke bare i denne verden, men også i det hinsidige. Den ene får Guds nåde og paradis, mens den andre får Guds vrede og helvetes ild.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Islams lære er bygget på rettferdighet – man kan ikke sammenligne den lydige med den ulydige, den troende med den vantro.
• Verset oppmuntrer den troende til å søke Guds velbehag fremfor alt annet, og advarer mot handlinger som fører til Guds vrede.
• Det minner oss om at livet har et endelig mål, og at vi selv velger hvilken vei vi går – mot Guds tilfredshet eller mot Hans vrede.
• Verset gir håp til de som søker Guds velbehag, og fungerer som en advarsel til de som forfølger synd og ulydighet.