Sure Al-Imran — Vers 66

Forklaring av enkeltord:

• Hā antum hā’ulā’i: «Dere der!» – en tiltaleform som understreker at budskapet er rettet direkte til dem.
• Hājajtum: Dere argumenterte eller diskuterte med stor iver og overbevisning.
• Fīmā lakum bihī ‘ilm: I det dere har kunnskap om.
• Tuhājjūn: Dere argumenterer eller strides.
• Fīmā laysa lakum bihī ‘ilm: I det dere ikke har kunnskap om.

Tolkning av verset:

Dere, folk av skriften (jøder og kristne), argumenterte tidligere med profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) om saker dere hadde kunnskap om – som deres egne skrifter og det som var nedlagt i dem om deres religion og deres profeter. Dere var ivrige i denne diskusjonen. Men hvorfor argumenterer dere nå om det dere overhodet ikke har kunnskap om, som for eksempel profeten Abrahams (fred være med ham) religion og hans liv? Dette er ikke nevnt i deres skrifter, og dere har ingen sikker kunnskap om det. Dere kaster dere ut i diskusjoner om ting dere verken har belegg for eller viten om. Allah alene kjenner sannheten om alle ting – både det skjulte og det åpenbare – mens dere er uvitende om dette. Derfor burde dere heller overlate slike spørsmål til Allah og ikke argumentere uten kunnskap.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. En troende skal ikke argumentere om det han ikke har kunnskap om. Å diskutere uten viten fører bare til forvirring og strid, og det er ikke en egenskap som kjennetegner de rettferdige.
2. Islams lære oppfordrer til å søke kunnskap før man uttaler seg. Dette verset lærer oss at det er en dyd å si «jeg vet ikke» når man ikke vet, i stedet for å kaste seg ut i gjetninger.
3. Verset viser hvor høyt islam verdsetter sannhet og ærlighet. En muslim skal ikke forsvare noe han ikke har belegg for, selv om det gjelder religiøse spørsmål.
4. Det minner oss om Allahs allvitenhet – Han kjenner sannheten i alle forhold, og derfor bør vi alltid vende oss til Ham for veiledning og ikke stole på vår egen begrensede forstand alene.
5. Verset oppfordrer til ydmykhet: Å innrømme at man ikke vet, er en styrke, ikke en svakhet. Dette gjør en person mer troverdig og åpen for å lære sannheten.