Sure Al-Imran — Vers 67

Forklaring av sentrale ord og uttrykk:

• Ḥanīf: En som vender seg bort fra all falsk religion og heller seg mot den rene, opprinnelige troen på én Gud.
• Muslim: En som er fullstendig overgitt til Allahs vilje og følger Hans bud.
• Jøde: En som følger den jødiske troen og loven (Toraen) slik den ble praktisert etter Moses' tid.
• Kristen: En som følger den kristne troen slik den ble praktisert etter Jesu tid.

Tolkning av verset:

Dette verset avviser klart og tydelig påstandene fra både jøder, kristne og arabiske hedninger som hevdet at profeten Ibrahim (Abraham) tilhørte deres respektive trosretninger. Allah gjør det krystallklart at Ibrahim verken var jøde eller kristen, fordi disse to religionene oppsto lenge etter hans tid. Jødedommen ble etablert etter at Musa (Moses) fikk Toraen, og kristendommen etter at Isa (Jesus) fikk Evangeliet. Ibrahim levde før begge disse periodene.

Ibrahim var derimot en ḥanīf – en som vendte seg bort fra all form for avgudsdyrkelse og falsk lære, og heller seg mot den rene monoteistiske troen. Han var en muslim i ordets opprinnelige betydning: en som var fullstendig overgitt til Allah, underkastet seg Hans vilje og fulgte Hans befalinger med oppriktighet og hengivenhet. Han var ikke blant dem som assosierte partnere med Allah (mushrikīn), slik de arabiske hedningene feilaktig hevdet at han var, for å rettferdiggjøre sin egen avgudsdyrkelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Sann tro og renhet i religion handler ikke om å bære et bestemt navn eller tilhøre en bestemt gruppe, men om å være oppriktig overgitt til Allah alene.
• Vi må være forsiktige med å tilskrive andre mennesker egenskaper eller tro de ikke hadde, og heller søke sannheten gjennom autentiske kilder.
• Dette verset minner oss om at islams budskap er den opprinnelige og evige sannheten som alle profeter, fra Adam til Muhammed (fred være med dem alle), kom med – nemlig å dyrke Allah alene uten noen partner.
• Det oppfordrer oss til å følge profeten Ibrahims eksempel: å stå fast på sannheten, avvise all form for avgudsdyrkelse og være modige i å forsvare den rene troen, uansett hva andre måtte hevde.