Sure Al-Imran — Vers 99

Ord og uttrykk i verset:

• Taṣuddūn: Dere vender bort / hindrer.
• Sabīl Allāh: Allahs vei, det vil si islam.
• Tabghūnahā ʿiwajan: Dere søker å gjøre den krokete (avvike fra sannheten).
• Shuhadāʾ: Vitner (dere er vitner om sannheten).

Tolkning av verset:

Si, o Profet: «Dere skriftens folk – hvorfor vender dere bort fra Allahs vei de som har trodd? Dere søker å gjøre den krokete, mens dere selv er vitner (om at denne veien er sannheten). Og Allah er ikke uvitende om det dere gjør.»

Dette verset henvender seg til jøder og kristne som forsøkte å hindre mennesker fra å følge islam, og som prøvde å forvrenge sannheten og få den til å se avvikende ut. De gjorde dette til tross for at de selv hadde kunnskap og var vitner om at profeten Muḥammad (fred og velsignelser være med ham) var sannferdig, og at det han kom med var bekreftet i deres egne skrifter. De visste at dette var sannheten, men likevel motsatte de seg den og forsøkte å lede andre bort fra den. Verset avsluttes med en advarsel og en trussel: Allah er ikke uvitende om deres handlinger, og Han vil holde dem ansvarlige for det de gjorde.

Lærdommer og budskap fra verset:

• Sannheten må følges selv om den kommer fra en annen enn en selv, og man må ikke motsette seg den av stolthet eller partiskhet.
• Å hindre andre fra å følge sannheten er en alvorlig synd, spesielt når man selv vet at den er sann.
• Allah ser og vet alt, og ingen handling er skjult for Ham – dette er en påminnelse om å være oppriktig og rettferdig.
• Verset oppfordrer til å være vitner for sannheten og ikke skjule den, og det advarer mot å forvrenge fakta for å oppnå verdslige fordeler.
• Islams budskap er universelt og bekreftet av tidligere åpenbaringer, noe som viser at islam er den fullendte sannhet som alle profeter kom med.