Sure Ar-Rum — Vers 12

Ord- og uttrykksforklaringer:

• «يُبْلِسُ»: betyr å fortvile og miste ethvert håp, og å bli stum og målløs av fortvilelse og håpløshet.
• «الْمُجْرِمُونَ»: synderne, de som begikk forbrytelser, spesielt de som assosierte partnere med Allah (shirk).

Tolkning av verset:

På den dagen da Dommens time inntreffer, vil synderne – de som begikk forbrytelser og assosierte partnere med Allah – bli grepet av total fortvilelse og håpløshet. De vil miste ethvert håp om frelse fra straffen og om Guds nåde, fordi deres unnskyldninger og argumenter for deres vantro vil bli avskåret. De vil bli stumme og målløse, uten noen mulighet til å forsvare seg eller finne en vei ut. Deres håp om noe godt vil bli fullstendig knust, og de vil innse at all deres tidligere trygghet og selvsikkerhet var forgjeves.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset minner oss om at ingen synders fortvilelse og anger på dommens dag vil hjelpe dem, så vi må vende tilbake til Allah i tide, før det er for sent.
2. Det viser at sann frelse og trygghet kun finnes i lydighet mot Allah og i å følge Hans veiledning, ikke i å følge egne ønsker og innfall.
3. Verset oppfordrer oss til å ta imot Allahs nåde og barmhjertighet i dette livet, for på dommens dag vil dørene til nåde være lukket for synderne.
4. Det lærer oss at sann tro gir håp og trygghet, mens vantro og synd fører til håpløshet og fortvilelse – både i dette livet og i det neste.
5. Verset styrker troen på at Allahs løfter er sanne, og at dommens dag er en realitet som vi må forberede oss på gjennom gode handlinger og oppriktig omvendelse.