Sure Ar-Rum — Vers 13

Forklaring av vanskelige ord:

• شُفَعَاءُ (shufa'ā'): Flertall av *shafī'*, som betyr en som går i forbønn for en annen, en talsmann eller mellommann som kan redde noen fra straff.
• كَافِرِينَ (kāfirīn): Her betyr det å fornekte og ta avstand fra, å avvise og ikke anerkjenne.

Tolkning av verset:

På Dommens dag, når sannheten blir fullstendig klar, vil de som begikk shirk (avgudsdyrkelse) i denne verden, oppdage at deres såkalte partnere – som de tilba i stedet for Allah, enten det var steiner, trær, stjerner, engler eller andre skapninger – ikke vil kunne hjelpe dem i det hele tatt. Ingen av disse vil kunne gå i forbønn for dem eller redde dem fra Allahs straff. Tvert imot vil disse avgudene fornekte sine tilbedere, og tilbederne vil også fornekte sine avguder. De vil alle ta avstand fra hverandre i fortvilelse og anger. Dette viser at all forbønn utelukkende tilhører Allah alene, og ingen kan gi beskyttelse eller frelse uten Hans tillatelse. De som stolte på andre enn Allah, vil bli fullstendig skuffet, for deres hjelpere vil svikte dem i det øyeblikket de trenger dem mest, og de vil alle ende i samme fortapelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset lærer oss at ingen skapning – uansett hvor mektig eller hellig den måtte virke – har evnen til å redde oss fra Allahs dom. Det minner oss om at vi må rette all vår tilbedelse, bønn og tillit utelukkende til Allah, for Han er den eneste som hører og svarer. Verset gir oss også en sterk oppfordring til å revurdere våre liv før det er for sent: Hvem stoler vi egentlig på? Hva er våre sanne mål? Islam inviterer oss til en ren og oppriktig tro som frigjør oss fra frykt for skapninger og gir oss trygghet i Allahs nåde. Den som vender seg til Allah i denne verden, vil finne Ham som sin beskytter og forbeder på Dommens dag, og dette er den største suksessen.