Sure Al-Ahzab — Vers 38

Forklaring av enkeltord:

• Haraj: Synd, byrde, eller noe som er vanskelig og tyngende.
• Farada Allahu lahu: Det Allah har gjort tillatt og lovlig for ham (profeten).
• Sunnat Allah: Guds lov og praksis som gjaldt for tidligere profeter.
• Qadaran maqduran: En avgjørelse og skjebne som er fastsatt og uunngåelig.

Tolkning av verset:

Det er ingen synd, byrde eller vanskelighet for profeten Muhammad (fred og velsignelser være med ham) i det som Allah har gjort tillatt for ham, nemlig å gifte seg med Zainab bint Jahsh etter at hennes ekteskap med Zaid, som var profetens adoptivsønn, var avsluttet. Dette var ikke noe nytt eller usedvanlig, men følger Guds lov og praksis som gjaldt for de tidligere profetene før ham. De hadde også flere koner, som profetene David og Salomo (fred være med dem). Profeten Muhammad er derfor ikke den første av Guds sendebud som hadde flere koner. Det som Allah hadde bestemt angående dette ekteskapet – å avskaffe adoptivskikken og bekrefte at den adoptivsønnen ikke er ens biologiske sønn – var en avgjørelse som måtte gjennomføres, og profeten hadde ingen annen mulighet enn å følge Guds befaling. Guds avgjørelse er alltid nøyaktig fastsatt og vil uunngåelig skje, og ingen kan endre eller motsette seg den.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Profeten (fred og velsignelser være med ham) er et forbilde i lydighet mot Allahs befalinger, selv når det gjelder personlige forhold, og han viste at Guds vilje alltid kommer før ens egne ønsker.
• Dette verset viser at Allahs lover er faste og uforanderlige, og at de som følger dem, ikke skal føle seg tynget eller bekymret, for Allah legger ingen byrde på sine tjenere uten at det er til deres beste.
• Verset understreker at profetene før Muhammad også hadde flere koner, noe som viser at dette var en del av Guds visdom og lov, og at det ikke var noe å skamme seg over eller bebreide profeten for.
• Troen på Allahs skjebne og avgjørelse gir ro i hjertet, for den troende vet at alt som skjer, skjer i henhold til Guds perfekte plan, og at det som er bestemt, vil skje uansett.
• Å avskaffe adoptivskikken var en viktig sosial reform som skulle beskytte slektskapets rettigheter og tydeliggjøre at adoptivsønner ikke har samme status som biologiske sønner, noe som viser islams omsorg for klare og rettferdige familierelasjoner.