Sure Al-Ahzab — Vers 66

Forklaring av vanskelige ord:

• تُقَلَّبُ وُجُوهُهُمْ: Ansiktene deres vendes og snus rundt, fra den ene siden til den andre, mens de blir slept over ilden.
• يَا لَيْتَنَا: Et uttrykk for dyp anger og ønske om at noe var annerledes – «hadde vi bare...»
• أَطَعْنَا اللَّهَ وَأَطَعْنَا الرَّسُولَا: Vi hadde adlydt Allah ved å følge Hans påbud og avstå fra Hans forbud, og vi hadde adlydt sendebudet i det han kom med fra sin Herre.

Tolkning av verset:

På dommens dag, når de vantro blir kastet inn i helvetes ild, vil ansiktene deres bli snudd og vendt i flammen – fra forsiden til baksiden og fra den ene siden til den andre – mens de blir slept over det brennende underlaget. I dette forferdelige øyeblikket, fylt av anger, fortvilelse og hjelpeløshet, vil de utbryte: «Hadde vi bare adlydt Allah og adlydt sendebudet i det jordiske liv!» De erkjenner nå, når det er for sent, at ulydighet mot Allah og Hans sendebud var årsaken til deres fortapelse. De ser sannheten klart, men angren hjelper dem ikke lenger, og ønsket om å vende tilbake til livet for å gjøre det godt igjen, forblir bare et tomt og nytteløst rop.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Angeren på dommens dag er nytteløs, og den kommer for sent – derfor må vi angre og vende tilbake til Allah mens vi ennå er i live og har mulighet til å handle.
• Lydighet mot Allah og lydighet mot Hans sendebud er to sider av samme sak; den som adlyder sendebudet, har adlydt Allah, og den som vender seg bort fra sendebudet, har vendt seg bort fra Allah.
• Verset viser at sannheten blir tydelig for alle på dommens dag, men den som ikke tok imot den i verden, vil bare sitte igjen med sorg og anger.
• Det minner oss om Allahs store nåde: Han har sendt oss sendebud og åpenbart skrifter for å veilede oss, slik at vi kan unngå denne skjebnen – og dette er en invitasjon til å gripe muligheten før det er for sent.