Sure Sad — Vers 74

Ord og uttrykk i verset:

• إِلَّا إِبْلِيسَ – unntatt Iblis (Satan).
• اسْتَكْبَرَ – viste hovmod og arroganse, nektet å bøye seg i stolthet.
• كَانَ مِنَ الْكَافِرِينَ – var blant de vantro i Guds viten og fortjeneste.

Tolkning av verset:

Alle englene bøyde seg i underkastelse og lydighet for Adam, slik Gud hadde befalt dem – alle sammen, uten unntak. Men Iblis nektet å bøye seg. Han var fylt av hovmod og arroganse, og anså seg selv som bedre enn Adam. Han nektet å følge Guds befaling, og ved denne hovmodige holdningen og ulydigheten ble han blant de vantro – ikke bare i handling, men også i Guds evige viten, som allerede hadde fastslått hans skjebne.

Lærdommer og innsikter fra verset:

• Lydighet mot Guds befaling er en grunnleggende dyd, og den som er stolt og nekter å adlyde, faller i vantro.
• Hovmod er en av de største syndene, og det var nettopp denne synden som førte til Satans fall og hans evige fordervelse.
• Ingen unnskyldning eller egen vurdering kan rettferdiggjøre ulydighet mot Guds klare påbud.
• Verset advarer oss mot å la stolthet og selvfølelse hindre oss i å underkaste oss Gud og Hans vilje.
• Det viser også at Guds viten er fullkommen – Han vet allerede hvem som vil følge Ham og hvem som vil vende seg bort, og dette styrker troen på Hans allmakt og visdom.