Sure An-Nisa — Vers 163

Forklaring av enkeltord i verset:

• "Zabur" (زبور): Dette er navnet på den hellige skriften som ble åpenbart til profeten David (Dawud), fred være med ham. Det var en samling salmer og skrifter med lovsang og visdom.
• "Al-Asbat" (الأسباط): Dette refererer til stammene til Israels sønner (Bani Israel), og det siktes her til profetene som stammet fra disse tolv stammene, etterkommere av profeten Jakob (Ya'qub), fred være med ham.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde forsikrer sin profet Muhammed, fred og velsignelser være med ham, om at han er en sann sendebud, og at åpenbaringen han mottar er den samme typen guddommelig åpenbaring som ble gitt til profetene før ham. Dette er et svar til folkene i boken (jøder og kristne) som krevde at det skulle sendes ned en bok til dem fra himmelen, og det bekrefter at profeten Muhammed ikke er noe nytt eller uvanlig blant sendebudene.

Allah nevner at Han åpenbarte til Noah (Nuh) og til profetene etter ham, og Han spesifiserer en rekke av dem: Abraham (Ibrahim), hans sønner Ismael (Ismail) og Isak (Ishaq), og Isaks sønn Jakob (Ya'qub), og profetene fra Jakobs etterkommere (al-Asbat). Videre nevnes Jesus (Isa), Job (Ayyub), Jonas (Yunus), Aron (Harun) og Salomo (Sulayman). Til slutt nevner Allah at Han ga David (Dawud) boken Zabur, som var fylt med lovprisning og visdom.

Dette verset understreker at alle profetene fikk den samme grunnleggende sannheten fra Allah, og at Muhammed, fred og velsignelser være med ham, står i samme rekke som dem. Ingen av dem brakte en annen religion enn islam – fullstendig overgivelse til Allah alene.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Profetenes enhet og felles budskap: Alle profetene, fra Noah til Muhammed, fred være med dem alle, ble sendt med samme kjernebudskap: å tilbe Allah alene og følge Hans veiledning. Dette skaper en sterk forbindelse mellom muslimer og alle tidligere profeter.
2. Trøst og styrke for profeten: Verset gir en enorm trøst til profeten Muhammed, fred og velsignelser være med ham, ved å vise at han ikke er alene, og at motstand og utfordringer også møtte tidligere profeter. Dette styrker også muslimenes tålmodighet og utholdenhet i møte med vanskeligheter.
3. Åpenbaringens kontinuitet: Allah har aldri forlatt menneskeheten uten veiledning. Han har sendt sendebud gjennom historien, og den siste og fullstendige åpenbaringen er Koranen, som bekrefter og fullfører de tidligere skriftene.
4. Islams inkluderende natur: Islam anerkjenner og ærer alle profetene, og muslimer tror på dem alle uten forskjellsbehandling. Dette er en vakker egenskap som viser islams toleranse og respekt for den guddommelige kjeden av sendebud.
5. Viktigheten av å følge den siste profeten: Siden alle profetene hadde samme budskap, og Muhammed, fred og velsignelser være med ham, er den siste av dem, er det å følge ham i dag ensbetydende med å følge alle profetene. Dette gjør islam til en komplett og fullkommen livsvei som fører til lykke i begge verdener.