Sure Ghafir — Vers 32

Ord- og uttrykksforklaringer:

• يَوْمَ التَّنَادِ: Dagen da menneskene roper på hverandre – det vil si dommens dag, da folk i redsel og fortvilelse kaller på hverandre, enten for å søke hjelp eller for å skylde på hverandre.

Tolkning av verset:

Den troende mannen fra Faraos familie fortsatte sin formaning til sitt folk og sa: «Mitt folk! Jeg frykter for dere straffen på dommens dag – den dagen da menneskene roper på hverandre i redsel og forferdelse. Noen roper på sine slektninger, andre på dem de trodde kunne hjelpe dem, enten på grunn av slektskap eller posisjon, i håp om at dette skal redde dem i denne skremmende situasjonen. Men ingenting av dette vil nytte dem, for all makt og autoritet på den dagen tilhører Allah alene.»

Lærdommer og formaninger fra verset:

• Verset viser den sanne troendes omsorg for sitt folk – han advarer dem mot det som venter dem, selv om de er uenige med ham i troen. Dette lærer oss at en muslim skal ønske det gode for andre og advare dem mot det som skader dem.
• Dagen da menneskene roper på hverandre er en realitet som enhver fornuftig person bør ta på alvor. Den som frykter denne dagen, vil forberede seg til den ved å gjøre gode handlinger og avstå fra synd.
• Verset minner oss om at verken slektskap, makt eller posisjon vil hjelpe noen på dommens dag – det er kun tro og gode gjerninger som teller. Dette oppmuntrer oss til å bygge vårt forhold til Allah framfor å stole på verdslige forbindelser.
• Den troende mannen i Faraos hus er et strålende eksempel på mot og oppriktighet – han stod opp mot sin tids mektigste tyrann for å forsvare sannheten, og dette inspirerer oss til å si sannheten uansett omstendighetene.