Sure Ghafir — Vers 46

Forklaring av vanskelige ord:

• غُدُوًّا وَعَشِيًّا: om morgenen og om kvelden, dvs. tidlig og sent på dagen.
• آلَ فِرْعَوْنَ: Faraos folk og tilhengere.
• أَشَدَّ الْعَذَابِ: den strengeste og mest intense straffen.

Tolkning av verset:

Etter at Faraos folk ble oversvømmet og druknet i havet, ble de ikke ferdig med straffen. I sine graver blir de utsatt for ilden, som de presenteres for både morgen og kveld – dette er en del av gravens straff som de opplever frem til dommens dag. Når den store timen (Qiyamah) kommer, vil det bli sagt til englene: "Før Faraos folk inn i den hardeste og mest fryktelige straffen" – som er helvetes ild, hvor de vil lide for all evighet på grunn av deres vantro, deres fornektelse av sannheten og deres motstand mot Guds budbringere. Dette verset bekrefter tydelig eksistensen av gravens straff, som er en realitet for de urettferdige.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Gravens straff er en sannhet som er etablert i Koranen, og dette verset er et grunnleggende bevis på den. Den troende bør derfor forberede seg til dette stadiet ved å gjøre gode gjerninger og søke Guds tilgivelse.
2. Straffen for de onde er ikke begrenset til én fase, men følger dem fra dødsøyeblikket, gjennom graven og til dommens dag og evigheten – dette viser Guds rettferdighet og Hans omsorg for å opprettholde sannheten.
3. Verset advarer mot å følge tyranner og undertrykkere, slik Faraos folk gjorde, og viser at de som støtter urett, vil dele straffen med dem som utførte den.
4. Det minner den troende om Guds nåde og barmhjertighet, fordi den som tror og handler rettferdig, er lovet paradis og frelse fra denne fryktelige straffen – noe som fyller hjertet med håp og motivasjon til å holde seg på den rette veien.