Sure Ghafir — Vers 68

Ord som trenger forklaring:

• Yuḥyī (يُحْيِي): Å gi liv, å skape liv.
• Yumīt (يُمِيتُ): Å ta liv, å forårsake død.
• Qaḍā amran (قَضَىٰ أَمْرًا): Å avgjøre eller beslutte en sak, å ville noe definitivt.
• Kun (كُن): Vær! – Allahs skapende ord.

Tolkning av verset:

Allah alene er den som gir liv og tar liv. Han er den eneste som har full makt over liv og død, og ingen andre deler denne egenskapen med Ham. Når Han har bestemt en sak eller ønsker at noe skal skje, sier Han bare til det: "Vær!" – og det blir umiddelbart, uten forsinkelse eller hindring. Dette viser Hans absolutte makt og suverenitet; ingenting kan motsette seg Hans vilje, og ingen kan endre Hans avgjørelse. Skapelsen skjer øyeblikkelig etter Hans vilje, uten behov for tid, verktøy eller hjelp.

Lærdommer og formaninger:

• Verset styrker troen på Allahs allmakt og Hans fullstendige kontroll over alt som skjer i universet. Dette gir den troende trygghet og tillit til at Allah alltid har evnen til å oppfylle det Han lover.
• Det minner oss om at livet og døden er i Allahs hender alene, noe som oppmuntrer oss til å leve i lydighet mot Ham og forberede oss for møtet med Ham.
• Når vi innser at Allahs ord er nok til å skape noe fra ingenting, blir vi fylt med ærefrykt og ydmykhet, og vi forstår at ingen utfordring er for stor for Ham. Dette inspirerer oss til å be til Ham med oppriktighet og håp.
• Verset oppfordrer oss til å reflektere over Allahs kraft i skapelsen, noe som øker vår kjærlighet til Ham og vår takknemlighet for alle Hans velsignelser.