Sure Ghafir — Vers 69

Forklaring av vanskelige ord:

• Yujādilūn – De som krangler, argumenterer eller strides.
• Āyāt Allāh – Guds tegn og bevis, herunder Koranen og de klare bevisene på Guds enhet og makt.
• Annā yusrafūn – Hvordan blir de vendt bort? Dvs. hvorfor og hvordan blir de ledet bort fra sannheten etter at den er blitt så tydelig for dem?

Tolkning av verset:

Verset henvender seg til profeten – fred og velsignelser være med ham – og stiller et retorisk spørsmål som uttrykker forbauselse: Har du ikke sett, o sendebud, på dem som strides om Guds tegn og benekter dem, selv om disse tegnene er fullstendig klare og utvetydige? De argumenterer mot Koranen og sier at den ikke er fra Gud, til tross for at den bærer alle bevis på sannhet. Spørsmålet "hvordan blir de vendt bort?" peker på at de med viten og vilje vender seg bort fra sannheten etter at den er blitt åpenbart for dem, og at de beveger seg mot noe annet enn rettledning – ikke fordi sannheten er uklar for dem, men fordi de har valgt å følge sine egne ønsker og stahet. Dette er et uttrykk for undring over deres tilstand, ettersom de vender ryggen til det som er soleklart, og går mot det som er tap og ødeleggelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser at Guds tegn er så tydelige at ingen kan unnskylde seg med uvitenhet; den som strides mot dem, gjør det av stahet og ikke av mangel på kunnskap.
• Det oppfordrer den troende til å undre seg over dem som avviser sannheten, og til å være trygg på at sannheten alltid vil seire, uansett hvor mye andre strides mot den.
• Det minner oss om viktigheten av å ta imot Guds åpenbaring med ydmykhet og ettertanke, og å ikke la stolthet eller egne ønsker hindre oss i å følge det som er rett.
• Verset trøster profeten og de troende ved å vise at motstandernes argumentasjon er nytteløs, fordi sannheten er selvinnlysende og vil bli stående, mens løgnen vil forsvinne.