Sure Az-Zukhruf — Vers 28

Ord- og uttrykksforklaring:

• «Kalimah» (كَلِمَةً): Her menes trosbekjennelsen «Lā ilāha illallāh» (Det er ingen gud utenom Allah).
• «Bāqiyah» (بَاقِيَةً): Som forblir og varer, som ikke forsvinner.
• «ʿAqibihi» (عَقِبِهِ): Hans etterkommere og avkom etter ham.

Tolkning av verset:

Abraham (fred være med ham) gjorde trosbekjennelsen – «Det er ingen gud utenom Allah» – til et varig og blivende ord hos sine etterkommere. Han etterlot denne sannheten som en arv blant sine barn og barnebarn, slik at det alltid skulle finnes noen blant dem som opprettholder denne troen og kaller til den. Målet med dette var at folk skulle vende tilbake til sin Herre, erkjenne Hans enhet, og søke omvendelse fra vantro og synd. Dette var en bønn og et håp om at de som hadde falt i villfarelse, skulle vende tilbake til den rene monoteistiske troen som deres far Abraham hadde lagt grunnen for. Verset peker også på at Quraysh-stammen i Mekka, som stammet fra Abraham, hadde denne arven i sitt opphav, og at de dermed hadde et grunnlag å bygge på når de ble minnet om sannheten.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Viktigheten av å etterlate en god arv: Abraham viste oss at en av de beste tingene en far kan gi sine barn, er en sunn tro og et godt verdigrunnlag som varer gjennom generasjoner.
2. Kontinuitet i sannheten: Sannheten forsvinner aldri helt; Allah sørger alltid for at det finnes noen som bærer den videre, selv i vanskelige tider.
3. Håp om omvendelse: Verset gir håp om at selv de som har gått langt bort fra troen, kan vende tilbake, fordi roten til troen fortsatt finnes i deres hjerter og opphav.
4. Foreldres ansvar: Det minner oss om at foreldre har et stort ansvar for å lære barna sine sannheten og be for dem, slik Abraham gjorde.
5. Islam er en naturlig tilstand: Verset viser at monoteisme (tawhid) er den opprinnelige og naturlige troen som mennesket er skapt med, og at alle profeter, fra Adam til Muhammed (fred være med dem alle), kom med den samme kjernemeldingen.