Sure Az-Zukhruf — Vers 29

Forklaring av enkeltord:

• مَتَّعْتُ: Jeg ga dem glede og nytelse i livet, og utsatte straffen deres.
• الْحَقُّ: Sannheten, som her refererer til Koranen.
• رَسُولٌ مُبِينٌ: En sendebud som tydeliggjør sannheten og skiller mellom rett og galt – dette er profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham).

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde sier til sin profet Muhammed (fred og velsignelser være med ham) at Han ikke hastet med å straffe disse vantro som fornektet budskapet, verken dem eller deres forfedre før dem. Tvert imot ga Han dem langt liv og rikelige goder i denne verden, og utsatte straffen for dem som en nåde og utsettelse fra Ham. Dette fortsatte helt til sannheten – Koranen – kom til dem, sammen med et sendebud som tydeliggjorde for dem alt de trengte av religiøse saker, og som forklarte lovene og grensene som Allah har pålagt dem. Dette sendebudet er Muhammed (fred og velsignelser være med ham), som kom med et klart og tydelig budskap. Til tross for denne store nåden og den klare sannheten, fortsatte de i sin fornektelse og arroganse.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs tålmodighet og nåde overfor sine skapninger er enorm – Han utsetter straffen og gir mennesker mulighet til å vende om og angre.
2. Utsettelse av straff er ikke et tegn på at Allah godkjenner folks handlinger, men snarere en prøve og en mulighet til ettertanke.
3. Sannheten har kommet tydelig til menneskeheten gjennom Koranen og profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham), og ingen har unnskyldning etter at budskapet er nådd frem.
4. Å motta livets goder uten å takke Allah og følge Hans bud er en stor vrangforestilling, og Allahs utsettelse er ikke en garanti for evig trygghet.
5. Den som følger sannheten etter at den er blitt tydelig, vil finne lykke i begge verdener, mens den som vender seg bort fra den, vil møte konsekvensene av sine valg.