Sure Ad-Dukhan — Vers 37

Ord- og uttrykksforklaringer:

• Tubbaʿ: En rettferdig konge fra Jemen av ḥimyar-stammen, som var kjent for sin makt og styrke.
• De som var før dem: Folkeslag som ʿĀd og Thamūd, samt andre tidligere nasjoner som fornektet sannheten.

Tolkning av verset:

Allah stiller et retorisk spørsmål til de vantro som fornektet profeten Muḥammad (fred være med ham): Er disse vantro mektigere og sterkere enn Tubbaʿs folk og de som kom før dem, slik som ʿĀd og Thamūd? Disse tidligere folkene hadde stor makt, rikdom og styrke, men da de fortsatte i sin ondskap og fornektelse, ødela Allah dem fullstendig. De ble utslettet på grunn av sine synder og sin vantro. Dette er en advarsel til de vantro om at deres makt og styrke ikke kan beskytte dem mot Allahs straff, akkurat som den ikke beskyttet de tidligere folkene. Hvis Allah ødela disse mektige nasjonene, så er Han absolutt i stand til å ødelegge disse vantro som er svakere enn dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset minner oss om at ingen makt, rikdom eller styrke kan redde et menneske fra Allahs straff når de fortsetter i vantro og synd.
• Det viser Allahs rettferdighet – Han straffer dem som fortjener straff, og ingen kan unnslippe Hans makt.
• Verset oppfordrer til ydmykhet og ettertanke: Hvis store sivilisasjoner og mektige konger ble ødelagt, bør mennesket ikke være stolt eller arrogant over sine jordiske eiendeler.
• Det styrker troen på at Allahs lover er uforanderlige – Han ødelegger dem som sprer ondskap og undertrykkelse, uansett hvor mektige de måtte være.