Sure Al-Fath — Vers 7

Ord og uttrykk:

• Junūd (جُنُود): Hærer eller styrker; i denne sammenhengen betyr det Guds hjelpestyrker, både i himlene og på jorden.
• ʿAzīz (عَزِيزًا): Den mektige, den som ingenting kan overvinne eller motsette seg.
• Ḥakīm (حَكِيمًا): Den allvise, som handler med fullkommen visdom og presisjon i alt Han skaper og bestemmer.

Tolkning av verset:

Allah alene eier og råder over alle hærstyrker i himlene og på jorden. Dette inkluderer englene i himlene og de troende krigerne på jorden, som Han støtter og seirer med hvem Han vil av Sine tjenere. Ingen kan stå imot Hans makt, og ingen kan frata Ham Hans autoritet. Verset understreker at Allah er Den Mektige, som ingen kan overvinne, og Den Allvise, som legger all Sin skapelse, forordning og styring til rette med fullkommen visdom og rettferdighet. Dette er en trøst og en forsikring til de troende om at seieren alltid ligger i Guds hender, og at Han støtter Sine tjenere med styrker som de verken ser eller kjenner.

Lærdommer og innsikter:

• Troen på at alle hærstyrker i himlene og på jorden tilhører Allah, fyller den troendes hjerte med trygghet og tillit til Guds hjelp, uansett hvor store eller mektige fiendene måtte være.
• Verset lærer oss at makt og styrke i sin sanne form kun tilhører Allah, og at menneskelig makt er forgjengelig og begrenset.
• Det minner oss om at Guds visdom ligger bak alle hendelser, også de som virker vanskelige eller uforståelige, og at vi derfor må akseptere Hans avgjørelser med tålmodighet og tilfredshet.
• Verset oppmuntrer de troende til å være utholdende i sin innsats for Guds sak, fordi seieren kommer fra Ham alene, og Han støtter Sine trofaste tjenere med styrker de ikke kan forestille seg.