Sure Adh-Dhariyat — Vers 39

Ord og uttrykk i verset:

• فَتَوَلَّى (fa-tawallā): Han vendte seg bort og avviste sannheten.
• بِرُكْنِهِ (bi-ruknihi): Med sin makt og sine styrker; «rukn» betyr bokstavelig talt «hjørne» eller «pilar», og her refererer det til hans støtte og følge.
• سَاحِرٌ (sāḥir): En trollmann som bedrar folk med sine kunster.
• مَجْنُونٌ (majnūn): En gal mann som ikke er ved sine fulle fem.

Tolkning av verset:

Etter at Allah sendte Mūsā (fred være med ham) til Fir'awn og hans ledere med klare tegn og mirakler, som var en advarsel og et bevis for dem som frykter den smertelige straffen, vendte Fir'awn seg bort fra sannheten i arroganse og stolthet. Han støttet seg til sin makt, sine soldater og sin posisjon, og nektet å anerkjenne det Mūsā kom med. I stedet for å reflektere over miraklene, avfeide han Mūsā ved å si: «Han er enten en trollmann som forhekser folk, eller en gal mann som ikke vet hva han sier.» Dette var en bortforklaring og en unnskyldning for å avvise sannheten, uten å undersøke eller tenke over bevisene som ble lagt frem for ham.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Arroganse og stolthet over makt og rikdom er en av de største hindringene for å ta imot sannheten. Fir'awn vendte seg bort fordi han stolte på sin styrke, ikke på Allah.
• De som nekter å følge sannheten, tyr ofte til å baktale sendebudene og anklage dem for ting som trolldom eller galskap, i stedet for å møte budskapet med et åpent sinn.
• Verset lærer oss at sannheten ikke måles etter hvem som kommer med den, men etter innholdet og bevisene. Mūsā kom med klare mirakler, men Fir'awn valgte å se bort.
• For en troende er dette en påminnelse om å ydmyke seg for Allah og ikke la stolthet eller posisjon hindre en i å akseptere sannheten, uansett hvor den kommer fra.
• Det viser også at Allahs støtte til sine profeter er nok, selv når motstanderne er mektige og har store følger. Sannheten seirer til slutt, uansett hvor stor makten til dem som avviser den er.