Sure At-Tur — Vers 39

Ordforklaringer:

• أَمْ: brukes her som et spørsmål som uttrykker bebreidelse og forundring over deres påstand.
• الْبَنَاتُ: døtre.
• الْبَنُونَ: sønner.

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av en lengre dialog der Allah irettesetter de vantro som kom med urimelige påstander om Ham. De påsto at englene var Guds døtre, samtidig som de selv foretrakk sønner over døtre. Verset stiller dem spørsmålet på en måte som avslører det absurde i deres påstand: Skulle Allah ha døtre – som de selv forakter og misliker – mens dere selv får sønnene som dere elsker og setter høyt? Dette er en logisk tilbakevisning av deres falske forestillinger, for hvordan kan de tillegge Allah noe de selv ser ned på, samtidig som de forbeholder det beste for seg selv? Verset avslører deres selvmotsigelse og viser at deres påstander ikke bygger på fornuft eller åpenbaring, men kun på innbilning og løgn.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss at Allah er opphøyd over alle mangler og over alt som ikke passer Hans majestet. Vi må alltid omtale Allah på den vakreste måten og aldri tillegge Ham egenskaper som ikke sømmer seg for Ham.
• Det advarer oss mot å følge blinde tradisjoner eller påstander som strider mot sunn fornuft og religionens lære.
• Verset minner oss om å være ydmyke og ikke foretrekke oss selv fremfor andre på en måte som innebærer å nedvurdere det Allah har skapt.
• Det viser også hvor viktig det er å bruke logikk og fornuft i møte med falske påstander, og at islam oppfordrer til å tenke og reflektere.