Sure Ar-Rahman — Vers 47

Ord som trenger forklaring:

• Ālāʾ (آلاء): betyr Guds velgjerninger, gaver og velsignelser.
• Tukadhdhibān (تُكَذِّبَانِ): betyr "dere to benekter" eller "dere to erklærer som løgn".

Tolkning av verset:

Dette verset er et retorisk spørsmål som Allah stiller til begge de to skapelsesgruppene – mennesker og jinner. Allah sier: "Hvilke av deres Herres velgjerninger og gaver erklærer dere begge som løgn?" Dette er en formaning og en påminnelse om at Allahs velsignelser er utallige og umulige å benekte. Verset kommer gjentatte ganger i denne suraen som et refreng, og hver gang etter at Allah har nevnt en av Sine store gaver – enten det er i skapelsen av himlene, jorden, naturen, paradiset eller andre velsignelser. Spørsmålet er ment å vekke samvittigheten og få mennesker og jinner til å erkjenne at de ikke kan benekte noen av Allahs gaver, fordi de er åpenbare og omfatter alt. Det er også en irettesettelse til dem som fornekter Guds enhet og Hans velsignelser, til tross for at de nyter godt av dem hvert eneste øyeblikk.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss å være takknemlige overfor Allah for alle Hans velsignelser, både de store og de små, og å erkjenne at ingen av dem kan benektes.
• Det minner oss om at Allahs gaver omfatter både mennesker og jinner, og at alle skapninger er avhengige av Hans nåde.
• Verset oppfordrer oss til å bruke våre sanser og vår fornuft til å betrakte skaperverket og se Allahs tegn i alt rundt oss.
• Det vekker i oss en følelse av ydmykhet og takknemlighet, og styrker vår kjærlighet til Allah, som har gitt oss alt vi trenger uten at vi har fortjent det.
• Gjentakelsen av dette spørsmålet i suraen er en påminnelse om at vi stadig må reflektere over Guds velsignelser og aldri ta dem for gitt.