Sure Ar-Rahman — Vers 61

Ord som trenger forklaring:

• Ālā’ (آلاء): betyr Guds velgjerninger, gaver og velsignelser.
• Tukadhdhibān (تُكَذِّبَانِ): betyr "dere to benekter" eller "dere to erklærer for løgn" – henvendt til både mennesker og jinner.

Tolkning av verset:

Dette verset er et retorisk spørsmål som gjentas flere ganger i Surah Ar-Rahman, og det henvender seg direkte til både mennesker og jinner. Spørsmålet stilles etter at Allah har nevnt en rekke av Sine store velsignelser og gaver. Meningen er: Hvilken av alle disse utallige velsignelsene fra deres Herre kan dere to – mennesker og jinner – benekte eller avvise? Verset utfordrer dem til å peke på én eneste velsignelse som de kan si ikke er fra Allah, eller som de kan påstå ikke fortjener takk og anerkjennelse. Det er en kraftfull påminnelse om at alle goder – fra livet selv, til naturen, til den endelige belønningen i Paradiset – kommer fra Allah alene, og ingen kan nekte for dette uten å være dypt urettferdig og uvitende.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset lærer oss å telle og erkjenne Guds velsignelser i våre liv, for jo mer vi reflekterer over dem, desto mer vokser vår takknemlighet og kjærlighet til Allah.
• Det minner oss om at takknemlighet er nøkkelen til å opprettholde og øke velsignelsene, mens fornektelse og utakknemlighet fører til tap av dem.
• Verset viser at Allahs nåde omfatter alle skapninger – både mennesker og jinner – noe som understreker Hans universelle barmhjertighet og rettferdighet.
• Det oppfordrer oss til å bruke våre sanser og vår fornuft til å betrakte skaperverket, slik at vi blir overveldet av ærefrykt og ydmykhet overfor vår Skaper.
• Til slutt inspirerer verset oss til å svare på Allahs spørsmål med en indre bekreftelse: "Vi benekter ingen av Dine velsignelser, vår Herre – all pris og takk tilhører Deg alene."