Sure Al-An'am — Vers 19

Ord som trenger forklaring:

• Shahīd: Vitne – den som vitner om sannheten og har full kjennskap til alt.
• Ūḥiya: Åpenbart – at Allah sendte ned åpenbaring til profeten.
• Unẓirakum: Å advare dere – å gjøre dere oppmerksomme på en fare, nemlig Allahs straff.
• Barī’: Fri/ren – å være løsrevet fra noe, uten noen tilknytning til det.

Tolkning av verset:

Allah befaler profeten Muhammed (fred være med ham) å si til de vantro som krevde et vitne på hans sannhet: «Hva er det største vitnemålet?» Svaret er at Allah selv er det største vitnet. Han er vitne mellom profeten og dem, for Han kjenner sannheten i det profeten kom med, og Han kjenner løgnen i det de påsto. Allah har åpenbart Koranen til profeten for at han skal advare dem mot Hans straff, og advarselen gjelder også alle som når fram til dem, både mennesker og jinner, fram til dommedag. Deretter stiller Allah et irettesettende spørsmål: «Innrømmer dere at det finnes andre guder sammen med Allah?» Hvis de gjør det, skal profeten si: «Jeg vitner ikke på det, for det er falskt. Allah er én og alene, uten noen partner, og jeg er fri fra alt dere setter som medguder sammen med Ham.»

Lærdommer og budskap:

• Allahs vitnemål er det største og mest avgjørende beviset på sannheten, og ingen menneskelig bekreftelse kan sammenlignes med det.
• Koranen er en universell advarsel til alle mennesker og jinner, uansett tid og sted, og dens budskap gjelder alle som mottar den.
• Troen på Allahs enhet er grunnfjellet i islam, og man må ta fullstendig avstand fra all form for avgudsdyrkelse og medguder.
• Sannheten trenger ikke menneskelig godkjenning for å være sann; den er bekreftet av Allah selv, og det er nok for den som søker sannheten.