Sure Al-An'am — Vers 20

Forklaring av vanskelige ord:

• الْكِتَابَ: Skriften, det vil si Toraen og Evangeliet.
• يَعْرِفُونَهُ: De kjenner ham, det vil si profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham).
• خَسِرُوا أَنفُسَهُمْ: De har tapt sine egne sjeler, det vil si ført dem til fortapelse og helvete.

Tolkning av verset:

De som Vi ga Skriften – jødene som fikk Toraen og de kristne som fikk Evangeliet – kjenner profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham) gjennom de klare beskrivelsene og kjennetegnene som finnes i deres hellige bøker. De kjenner ham like sikkert som de kjenner sine egne barn, og akkurat som de ikke forveksler sine barn med andre barn, kan de heller ikke forveksle ham med noen andre, så presise og tydelige er beskrivelsene av ham i deres skrifter. Men til tross for denne sikre kunnskapen, fulgte de sine egne ønsker og innfall i stedet for sannheten. Derfor er de de som har tapt sine egne sjeler ved å føre dem inn i ilden, og de tror ikke på ham – verken på hans budskap eller på det han kom med av sannhet og veiledning.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Verset viser at kunnskap alene ikke er nok til å oppnå frelse; det som teller er å handle i samsvar med kunnskapen. De som hadde kunnskap om profeten, men fornektet ham, oppnådde ingen nytte av sin kunnskap.
2. Det bekrefter sannheten av profeten Muhammeds (fred og velsignelser være med ham) budskap, ettersom de tidligere skriftene inneholdt klare beskrivelser av ham – noe som styrker troen på at islam er den fullendte og siste religionen.
3. Verset advarer mot å følge egne ønsker og lidenskaper, for det fører til tap av sjelen og evig fortapelse, mens å følge sannheten fører til frelse og lykke i begge verdener.
4. Det oppfordrer oss til å søke kunnskap med oppriktighet og ydmykhet, og til å ta imot sannheten uansett hvor den kommer fra, slik at vi ikke blir blant dem som fornektet sannheten etter å ha kjent den.