Sure Al-Qalam — Vers 15

Betydningen av noen ord i verset:

• تُتْلَىٰ: blir resitert/opplest.
• آيَاتُنَا: Våre tegn, dvs. Koranens vers.
• أَسَاطِيرُ: løgner, fabler og oppdiktede historier (flertall av *ustūrah*).
• الْأَوَّلِينَ: de tidligere folkene/generasjonene.

Tolkning av verset:

Dette verset beskriver holdningen til en viss type vantro og arrogante mennesker, som er nevnt i de foregående versene – de som er rike, mektige, mangeedende, baktalende, hindrer det gode og overskrider grensene. Når Koranens vers resiteres for en slik person, avviser han dem ikke med logikk eller bevis, men avslår dem hånlig ved å si: "Dette er bare gamle folks fabler og oppdiktede historier." Han kaller altså Guds åpenbaring for myter fra fortiden, som et uttrykk for hans hovmod og avvisning av sannheten. Dette verset ble åpenbart i forbindelse med en av de mest sta vantro, som al-Walīd ibn al-Mughīrah, men advarselen og lærdommen gjelder alle som følger samme holdning.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. En troende må ikke la seg påvirke av rikdom, status eller antall barn – disse tingene må aldri føre til arroganse og avvisning av sannheten.
2. Avvisningen av sannheten med tomme påskudd, som å kalle den for "gamle fabler," er et tegn på hovmod og en syk sjel som ikke ønsker å underkaste seg Gud.
3. Koranen er en levende og sann åpenbaring, og ingen påstander om at den er "fortidens myter" kan endre dens sannhet eller dens budskap.
4. Verset advarer muslimer mot å ha lignende egenskaper – som å spotte Guds ord eller avvise den uten ettertanke – og minner dem om å alltid lytte til Koranen med ydmykhet og ettertanke.
5. Det viser også at sannheten ofte møter motstand fra dem som er opptatt av verdslige goder, men den troende må stå fast og ikke bøye seg for presset fra slike mennesker.