Sure Al-A'raf — Vers 72

Ord- og uttrykksforklaringer:

• "Dābir" (دابر): betyr roten eller det siste av noe. "Å kutte dābir" betyr å utrydde fullstendig, slik at ingen blir igjen.
• "Āyāt" (آیات): Guds tegn og bevis, som inkluderer både de skapte tegnene i universet og de åpenbarte versene.

Tolkning av verset:

Etter at Hūd (fred være med ham) hadde advart sitt folk og de fortsatte i sin fornektelse, kom Guds straff over dem i form av en ødeleggende og nådeløs vind. I dette verset forteller Allah at Han reddet Hūd og de troende som var med ham, ut fra en stor barmhjertighet fra Ham selv – ikke på grunn av deres egen fortjeneste alene, men som en nåde fra Allah. Deretter utryddet Han fullstendig dem som hadde fornektet Hans tegn, slik at ingen av dem ble igjen. Årsaken til deres undergang var at de kombinerte fornektelsen av Guds tegn med å avvise sannheten og unnlate å handle rettferdig. De var ikke troende, verken i hjertet eller i handlingene sine, og derfor fortjente de straffen som rammet dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds nåde er redningens kilde: Den som søker Guds beskyttelse og følger Hans sendebud, vil oppleve at Allahs barmhjertighet omfavner dem og redder dem fra ødeleggelse, selv når straffen er nær.
2. Sann tro er redningens grunnlag: Verset understreker at det er troen på Allah og følge Hans sendebud som er nøkkelen til frelse – ikke rikdom, makt eller sosial status.
3. Konsekvensen av fornektelse: Å avvise Guds tegn og fortsette i stahet fører til fullstendig utryddelse, og ingen kan unnslippe Guds straff når den først kommer.
4. Oppmuntring til å følge sannheten: Historien om Hūd og hans folk inspirerer troende til å stå fast på sannheten, selv når de er i mindretall, fordi Allah alltid er med de rettferdige.
5. Barmhjertighet går foran straff: Allahs redning av de troende nevnes først, noe som viser at Hans barmhjertighet er fremtredende og at straff kun rammer dem som fortjener det etter gjentatte advarsler.