Sure Nuh — Vers 27

Forklaring av vanskelige ord:

• Tadharhum (تَذَرْهُمْ): lar dem være i fred, etterlater dem uten å straffe dem.
• Yudillū (يُضِلُّوا): fører på villspor, villeder.
• Fājiran (فَاجِرًا): en som avviker fra sannheten og begår syndige handlinger.
• Kaffāran (كَفَّارًا): en som er ekstremt utakknemlig og benekter Guds eksistens og Hans velgjerninger.

Tolkning av verset:

Profeten Noah (fred være med ham) henvendte seg til sin Herre etter å ha mistet ethvert håp om at hans folk skulle tro, og etter at Gud hadde åpenbart for ham at ingen av dem ville tro. Han ba da mot dem og sa: "Min Herre, hvis Du lar dem leve og ikke utsletter dem, vil de lede Dine troende tjenere på villspor og trekke dem bort fra sannheten. De vil ikke føde annet enn barn som er syndere, avviker fra rettferdighetens vei, og som er dypt utakknemlige mot Deg – de benekter Din enhet og Dine velgjerninger, og de vil oppdra sine barn på samme måte. Derfor, min Herre, la ingen av dem forbli i live på jorden, slik at de ikke sprer korrupsjon og ødeleggelse blant Dine tjenere."

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Profetenes omsorg for sine folk og deres bekymring for troens renhet – Noah (fred være med ham) var ikke ute etter hevn, men han ønsket å beskytte de troende mot villedelse og korrupsjon.
2. Foreldrenes og miljøets store innflytelse på barnas tro og moral – et ødelagt miljø avler ødelagte generasjoner, og derfor er det viktig å velge gode omgivelser og oppdra barn i tro og rettskaffenhet.
3. Bønnens styrke og dens rolle i en profets liv – Noah (fred være med ham) brukte bønn som et middel til å oppnå Guds hjelp og beskyttelse for de troende.
4. Viktigheten av å beskytte det islamske samfunnet mot dem som sprer tvil og villedelse, og nødvendigheten av å ta avstand fra dem som aktivt motarbeider sannheten.
5. Guds visdom i å la profeter be mot de vantro – dette viser at Guds straff kommer når ondskapen når et nivå hvor det ikke lenger er håp om forbedring, og dette er en advarsel til alle som følger i deres fotspor.