Sure Hud — Vers 109

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• «Miryah» (مِرْيَةٍ) – betyr tvil eller usikkerhet.
• «Muwaffūhum» (لَمُوَفُّوهُمْ) – Vi vil fullt og helt gi dem.
• «Naṣībahum» (نَصِيبَهُمْ) – deres andel eller lodd.
• «Ghayri manqūṣ» (غَيْرَ مَنقُوصٍ) – uten noen reduksjon eller mangel.

Tolkning av verset:

Allah henvender seg til profeten Muhammed (fred være med ham) og sier: «Vær ikke i tvil, du som er sendt som budbringer, om at det disse avgudsdyrkerne tilber er ugyldig og verdiløst.» Deres tilbedelse av andre enn Allah er ikke basert på noen fornuftig eller åpenbart bevis – de følger bare sine forfedres skikker og tradisjoner uten å reflektere. De tilber ikke disse avgudene fordi de har kunnskap om at de fortjener tilbedelse, men kun som en blind etterligning av sine forfedre som levde før dem.

Deretter forsikrer Allah om at Han vil gi dem deres fulle andel av straff og gjengjeldelse – verken mer eller mindre – og at ingen av dem vil slippe unna den straffen de fortjener. Dette er en trussel og en advarsel til dem som fortsetter i sin vantro og avgudsdyrkelse.

Selv om verset er rettet direkte til profeten (fred være ham), er budskapet en generell veiledning for hele det muslimske samfunnet: man skal ikke la seg forvirre av de vantros mange tilhengere eller deres selvsikkerhet, for sannheten er klar og deres vei er tydelig feil.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sannheten er ikke avhengig av antall tilhengere – Det at mange følger en vei, betyr ikke at den er riktig. Muslimer må stå fast på sannheten selv om de er få.
2. Blind etterligning av forfedre er ikke et gyldig argument – Islam oppfordrer til å bruke fornuft og følge bevis, ikke å følge tradisjoner uten refleksjon. Dette er en viktig lærdom om å tenke selv og søke kunnskap.
3. Allahs rettferdighet er perfekt – Ingen urettferdighet skjer, og alle vil få det de fortjener. Dette gir trygghet til de troende om at ondskap ikke vil forbli ustraffet.
4. Trøst til de troende – Verset gir styrke til dem som møter motstand, ved å forsikre dem om at de vantros vei er dømt til undergang, og at sannheten til slutt vil seire.
5. Viktigheten av å ikke tvile på sannheten – En troende skal være trygg i sin overbevisning og ikke la seg påvirke av tvil som kan oppstå fra å se de vantros tilsynelatende styrke.