Sure Ibrahim — Vers 39

Ord og uttrykk:

• وَهَبَ لِي: ga meg, skjenket meg.
• عَلَى الْكِبَرِ: i høy alderdom, etter at jeg var blitt gammel.
• سَمِيعُ الدُّعَاءِ: Den som hører bønnen og svarer på den.

Tolkning av verset:

Profeten Ibrahim (fred være med ham) priser og takker Allah med ordene: All pris og takk tilhører Allah, som ga meg Ismael og Isak i min høye alderdom, etter at jeg hadde bedt Ham om å gi meg rettskafne barn. Dette var en stor nåde fra Allah, som besvarte hans bønn og ga ham to sønner fra to forskjellige hustruer – Ismael fra Hagar og Isak fra Sara – til tross for hans høye alder. Ibrahim bekrefter deretter at hans Herre er Den som hører bønnen til den som ber Ham, og Han svikter ikke den som håper på Ham. Dette verset viser Ibrahims dype takknemlighet og hans tillit til Allahs evne til å besvare bønner, selv når omstendighetene synes umulige.

Lærdommer og budskap:

• Viktigheten av å prise og takke Allah for Hans gaver, spesielt når de kommer etter lang ventetid eller under vanskelige forhold.
• Allah hører alles bønner og svarer på dem på den måten Han finner best – ingenting er umulig for Ham, selv ikke å gi barn i høy alder.
• Bønn er et kraftig redskap for den troende; den styrker forholdet til Allah og åpner dører til nåde og velsignelser.
• Foreldre bør be for sine barn og etterkommere, slik Ibrahim gjorde, og dette er en sunnah som fører til gode resultater i denne verden og i det hinsidige.
• Troen på at Allah er nær og hører oss, gir håp og trøst i livets prøvelser, og oppmuntrer oss til å vende oss til Ham i alle situasjoner.