Sure Ibrahim — Vers 40

Forklaring av enkeltord:

• Muqīm aṣ-ṣalāh: Den som utfører bønnen fullstendig og perfekt, med alle dens betingelser, søyler og frivillige handlinger, og som holder fast ved den til rett tid.
• Min dhurriyyatī: Fra mitt avkom og etterkommere.
• Taqabbal du‘ā’: Ta imot min bønn og godta den.

Tolkning av verset:

Dette er profeten Ibrahims (fred være med ham) ydmyke bønn til sin Herre, der han ber Ham om å gjøre ham til en som opprettholder bønnen på den mest fullkomne måten – både i form og innhold, til rett tid og med full konsentrasjon. Deretter ber han også for sine etterkommere, at noen av dem må bli blant dem som opprettholder bønnen, for han visste at ikke alle hans etterkommere ville være troende. Så avslutter han med å be sin Herre om å godta hans bønn og hans tilbedelse, og dette viser hans dype ydmykhet og avhengighet av Allah.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Bønnen er grunnpilaren i religionen, og en sann tjener av Allah ber for å bli hjulpet til å opprettholde den – for ingen kan oppnå dette uten Allahs hjelp og støtte.
2. En god forelder bekymrer seg ikke bare for seg selv, men også for sine barn og etterkommere – og den beste arven man kan gi dem er å be for at de skal bli blant dem som opprettholder bønnen.
3. Verset lærer oss at vi bør kombinere handling med bønn – Ibrahim handlet og ba samtidig, og dette er en sunn måte å nærme seg Allah på.
4. Å be Allah om å godta våre gjerninger er et tegn på oppriktighet, for den som er oppriktig, er ikke trygg på at hans gjerninger er akseptert, men ber Allah om å ta imot dem.
5. Dette verset oppmuntrer oss til å følge profeten Ibrahims eksempel – å gjøre bønnen til en sentral del av vårt liv og våre barns liv, og å stadig vende seg til Allah med ydmyke bønner.