Sure Maryam — Vers 49

Forklaring av vanskelige ord:

• Iʿtazala-hum: Han forlot dem og holdt seg unna dem.
• Mā yaʿbudūn: Det de tilba, altså avgudene.
• Wahabnā lahu: Vi ga ham i gave.
• Kullan jaʿalnā nabiyyan: Hver og en av dem gjorde Vi til profet.

Tolkning av verset:

Da Ibrahim (Abraham) fred være med ham, forlot sitt folk og det de tilba av avguder utenom Allah, som en ren og oppriktig handling for Allahs skyld, ga Allah ham i erstatning for det han hadde forlatt: Han skjenket ham sønnen Ishaq (Isak) og barnebarnet Yaʿqub (Jakob). Dette var en guddommelig gave og en stor belønning for hans tålmodighet og offer. Hver og en av dem gjorde Allah til profet, og dermed ble profetiet og æren videreført i hans avkom. Dette viser at den som forlater noe for Allahs skyld, vil Allah gi noe bedre i retur, og at Allah ikke lar de rettferdige tape.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Den som forlater folk og forhold for Allahs skyld, vil Allah kompensere med noe bedre, både i dette livet og i det hinsidige.
• Oppriktig tro og offer for Allahs sak fører til guddommelig ære og velsignelser, slik Ibrahim fikk profetiske etterkommere.
• Allah velger hvem Han vil blant Sine tjenere til profetiet, og dette er en stor nåde som Han gir dem Han elsker.
• Verset oppmuntrer muslimer til å prioritere Allahs tilfredshet fremfor alt annet, og lover at Allah aldri svikter den som søker Ham oppriktig.
• Det viser også at familiebånd og gode etterkommere er en velsignelse fra Allah, og at den beste arv man kan etterlate seg, er tro og rettledning.