Sure Taha — Vers 124

Forklaring av vanskelige ord:

• Aʿraḍa: Vendte seg bort, avviste med vilje.
• Dhikrī: Min påminnelse, som er Koranen og formaningen.
• Ḍankan: Trang, vanskelig og bekymringsfylt.
• Naḥshuruhu: Vi samler ham fram (på oppstandelsens dag).
• Aʿmā: Blind, både fysisk og åndelig.

Tolkning av verset:

Den som vender seg bort fra Min påminnelse – som er Koranen og formaningen – og ikke tar imot den eller handler etter den, vil få et trangt og vanskelig liv i denne verden, selv om han tilsynelatende lever i rikdom og overflod. Hans hjerte vil være fylt med bekymringer og uro, og i graven (barzakh) vil han oppleve straff og trengsel. På oppstandelsens dag vil Vi samle ham fram som blind – både i synet og overfor argumentene – slik at han verken kan se eller forsvare seg, som en straff for at han vendte seg bort fra sannheten i livet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Sann lykke og fred i livet ligger i å følge Guds veiledning; den som vender seg bort fra den, mister indre ro og tilfredshet, uansett ytre omstendigheter.
2. Å avvise Koranen og formaningen fører ikke bare til vanskeligheter i denne verden, men også til åndelig blindhet og fortapelse i det hinsidige.
3. Dette verset oppfordrer oss til å søke nærhet til Gud gjennom Hans ord, for det er nøkkelen til et meningsfylt liv og frelse på dommens dag.
4. Det minner oss om at Guds rettferdighet er fullkommen – den som overser Hans veiledning, vil møte konsekvensene både her og i det hinsidige, mens den som følger den, vil finne lys og lykke.