Sure Taha — Vers 91

Forklaring av vanskelige ord:

• لَن نَّبْرَحَ: Vi vil ikke slutte eller opphøre.
• عَاكِفِينَ: Hengivne, standhaftige i tilbedelse, klamrende til noe med utholdenhet.

Tolkning av verset:

Da Musa (Moses) dro til møtet med sin Herre, og hans folk begynte å tilbe kalven som samaritanen hadde laget, formante Harun (Aron) dem og advarte dem mot denne synden. Men de som var forblindet av tilbedelsen av kalven, svarte med stahet og trass: "Vi vil ikke slutte å tilbe denne kalven, og vi vil ikke forlate den, uansett hvor mye du advarer oss. Vi vil fortsette med denne tilbedelsen inntil Musa kommer tilbake til oss." De hevdet at de ville vente på Musa for å se hva han ville si, men i virkeligheten var deres hjerter fylt med villfarelse og stahet. Da Harun så deres hardnakkethet, trakk han seg unna sammen med de få troende som fulgte ham, og ventet på at Musa skulle vende tilbake.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Stahet og blind etterfølgelse av villfarelse er en av de største hindringene for å vende tilbake til sannheten – disse menneskene fortsatte i sin synd til tross for tydelige advarsler.
2. En leder og veileder må være tålmodig og utholdende i å formane sitt folk, selv når de ikke lytter, slik Harun gjorde.
3. Å unnskylde synd med å vente på andre er en svakhet – man må vende tilbake til Allah umiddelbart, ikke utsette omvendelsen.
4. Troen krever besluttsomhet og klarhet; man må skille seg fra villfarelse og stå fast sammen med de rettferdige, selv om man er i mindretall.
5. Verset viser hvor farlig det er å la følelser og overtro overta fornuften og åpenbaringen, og hvor viktig det er å beskytte seg mot slike avvik.