Sure Al-Mu'minun — Vers 94

Ord og uttrykk:

• «Rabbi» – «Min Herre» – en tiltaleform til Allah, full av ydmykhet og underkastelse.
• «Falā taj‘alnī» – «så gjør meg ikke» – en bønn om å bli holdt utenfor.
• «Al-qawm aẓ-ẓālimīn» – «de urettferdige folkene» – de som har begått shirk (avgudsdyrkelse) og undertrykkelse.

Tolkning av verset:

Dette er profeten Muhammeds (fred og velsignelser være med ham) ydmyke bønn til sin Herre, etter at han ba om at de vantro som fornektet sannheten og plaget de troende, skulle straffes. Han sier: «Min Herre, hvis Du lar meg få se den straffen Du har lovet dem, så la meg ikke være blant dem, og la meg ikke bli rammet av den samme ødeleggelsen som rammer dem.» Dette er en bønn om beskyttelse og frelse fra Guds vrede og straff, og en anerkjennelse av at kun Allahs nåde kan redde en fra urettferdighetens skjebne. Profeten ber ikke om å bli skånet for å se straffen, men om å ikke bli inkludert blant dem som fortjener den – for de urettferdige vil møte konsekvensene av sine handlinger, mens de rettferdige vil bli beskyttet av Allahs barmhjertighet.

Lærdommer og visdom:

• Dette verset lærer oss at selv den beste av skapninger, profeten Muhammed (fred og velsignelser være med ham), stadig vendte seg til Allah i bønn og ydmykhet – og at vi derfor alltid bør søke Allahs beskyttelse, uansett hvor sterke eller rettferdige vi måtte føle oss.
• Det understreker at urettferdighet (zulm) – enten det er shirk eller undertrykkelse av andre – fører til Guds straff, og at ingen er trygge fra denne straffen med mindre Allahs nåde omfavner dem.
• Verset oppfordrer oss til å ta avstand fra urettferdige miljøer og ikke være en del av dem, verken i handling eller i stillhet, slik at vi ikke blir rammet av samme skjebne som dem.
• Det minner oss om at Allahs barmhjertighet er uendelig, og at en oppriktig bønn om frelse fra ondskap og straff alltid blir hørt – dette gir håp og trygghet til den troende, og styrker kjærligheten til Allah som den eneste beskytteren og redningsmannen.