Sure An-Nur — Vers 16

Forklaring av vanskelige ord:

• Ifk (إفك): Løgn og baktalelse, spesielt om usanne anklager rettet mot de rene og ærlige.
• BuhTān (بهتان): En alvorlig løgn som overrasker og forbløffer lytteren, og som rammer den uskyldige uten grunnlag.
• SubHānaka (سبحانك): Her brukt som uttrykk for undring og avstandtagen fra det urene, ikke som ren lovprisning.

Tolkning av verset:

Dette verset er en mild irettesettelse og veiledning til de troende som hadde spredt ryktene om moren til de troende, ʿĀʾishah (må Allah være fornøyd med henne). Da de hørte denne store løgnen, burde de ha sagt: "Det er ikke rett eller passende for oss å snakke om dette. Vi renser Deg, Allah, fra det som blir sagt om Din profets hustru. Dette er en enorm løgn og en alvorlig baktalelse som ikke har noe grunnlag i sannheten." I stedet for å avvise løgnen umiddelbart og beskytte profetens ære, lot noen seg rive med og gjentok det de hadde hørt. Verset lærer dem at den rette reaksjonen ved å høre slike anklager er å avvise dem med en gang, og erklære at dette er en stor usannhet som ikke fortjener å bli nevnt.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. En troende må være rask til å avvise løgn og baktalelse, spesielt når den rammer ærlige og rene mennesker, og aller mest når den rammer profetens familie.
2. Å tie når man hører usannhet, eller å gjenta den uten å protestere, er ikke akseptabelt for en muslim. Man skal ta avstand fra slikt med en gang.
3. Verset lærer oss høflighet og respekt i språkbruk – selv når man avviser ondskap, skal man gjøre det med ærbødighet og renhet i uttrykk.
4. Å beskytte de uskyldiges ære er en stor dyd i islam, og å avvise løgn er en form for tilbedelse som bringer en nærmere Allah.
5. Dette verset styrker troen på at Allah alltid beskytter sannheten og dem som er sanne, og at løgnen til slutt blir avslørt og ydmyket.