Sure An-Nur — Vers 23

Forklaring av vanskelige ord:

• يَرْمُونَ – anklager, beskylder (for utukt/ekteskapsbrudd).
• الْمُحْصَنَاتِ – de kyskhetens kvinner som er beskyttet mot all synd og urenhet.
• الْغَافِلَاتِ – de som er uvitende om og langt borte fra all tanke på slik umoral.
• الْمُؤْمِنَاتِ – de troende kvinnene som tror på Allah og Hans sendebud.
• لُعِنُوا – de er fordrevet fra Allahs nåde og barmhjertighet.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde kunngjør i dette verset en alvorlig trussel mot dem som anklager kyske, troende kvinner for utukt – kvinner som er rene og langt borte fra enhver tanke om slik synd. Disse anklagerne er under Allahs forbannelse og fordømmelse både i denne verden og i det hinsidige. I denne verden blir de straffet med pisking (åtti piskeslag) og deres vitnemål blir avvist, mens de i det hinsidige vil møte en fryktelig og smertefull straff i helvetes ild. Dette verset ble åpenbart i forbindelse med hendelsen om ærekrenkelsen av Aisha (må Allah være fornøyd med henne), profetens (fred og velsignelser være med ham) hustru, og det tjener som et bevis på at den som anklager profetens hustruer eller andre kyske troende kvinner for slik umoral, har begått en alvorlig synd og en stor forbrytelse.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Å anklage kyske og troende kvinner for utukt uten bevis er blant de største syndene i islam, og det medfører streng straff både i denne verden og i det hinsidige.
2. Dette verset beskytter kvinners ære og verdighet i det islamske samfunnet og lærer oss å bevare andres rykte og ikke spre rykter eller løgner.
3. Islams strenge straff for slike anklager viser hvor høyt islam verdsetter renhet, ærlighet og sosial trygghet – og hvor viktig det er å beskytte samfunnet mot baktalelse og løgn.
4. Verset oppfordrer muslimer til å være forsiktige med sine ord og ikke anklage andre uten klare bevis, og det minner oss om at Allah ser og hører alt, og at ingen urett vil forbli ustraffet.