Sure Al-Qasas — Vers 61

Forklaring av vanskelige ord:

• لَاقِيهِ: Han som møter det, altså vil oppnå det som er lovet ham.
• مَتَّعْنَاهُ: Vi har gitt ham glede og nytelse.
• الْمُحْضَرِينَ: De som blir ført frem (til regnskap og straff).

Tolkning av verset:

Dette verset stiller et retorisk spørsmål som sammenligner to typer mennesker for å vise den store forskjellen mellom dem. Den første typen er den troende som handler rettferdig, og som Allah har gitt et vakkert løfte om Paradiset og evig lykke. Denne personen vil sannelig oppnå det som er lovet ham, fordi Allahs løfte er sant og uunngåelig. Den andre typen er den vantro eller syndige som Allah har gitt rikelig med goder i dette jordiske livet – rikdom, helse og nytelser – men som bare nyter disse forgjengelige tingene uten å tenke på det hinsidige. På Dommens dag vil denne personen bli ført frem til avregning og straff, og alle de jordiske gledene vil forsvinne og ikke ha noen verdi. Verset understreker at disse to gruppene aldri kan være like, og at den kloke må velge det som er best for seg selv – nemlig å adlyde Allah og søke Hans tilfredshet, fremfor å jage etter kortsiktige jordiske nytelser.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Allahs løfte om Paradiset for de troende er en sannhet som gir håp og trygghet, og som motiverer til å fortsette i tro og gode handlinger.
2. Det jordiske livets nytelser er midlertidige og forbigående, og man bør ikke la seg lure av dem på bekostning av det evige liv.
3. Sammenligningen mellom de to gruppene viser at det haster med å prioritere det hinsidige fremfor det jordiske, og at den som er klok, ikke bytter bort evig lykke mot kortsiktig glede.
4. Verset oppfordrer til selvrefleksjon og bevisst valg – hvilken av de to veiene ønsker man å følge? Dette gjør troen levende og handler i praksis.