Sure Al-Imran — Vers 122

Forklaring av vanskelige ord:

• Hammat: De hadde til hensikt eller tenkte på.
• Tafshalā: Å svikte, vise svakhet eller trekke seg tilbake av frykt.
• Walī: Beskytter, støttespiller og den som tar seg av ens saker.

Tolkning av verset:

Husk, du som profet, det som skjedde med to grupper av de troende – Banu Salama fra Khazraj-stammen og Banu Haritha fra Aws-stammen – som utgjorde de to flankene av hæren. De hadde tenkt å trekke seg tilbake og vise svakhet da de ble fristet til å følge hykleren Abdullah ibn Ubayy og hans følge, som hadde forlatt slagmarken av frykt for fienden. Men Allah beskyttet dem og ga dem fasthet, slik at de ikke gjennomførte det de hadde tenkt, men fortsatte sammen med deg. Allah er deres beskytter og støttespiller, og Han tok seg av deres saker ved å styrke dem og avverge det onde fra dem. Derfor skal de troende sette sin lit til Allah alene i alle sine forhold, og ikke til noen andre.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allahs beskyttelse og omsorg for sine troende tjenere er stor, og Han avverger fra dem det som de selv ikke makter å avverge.
• Troen gir styrke og fasthet i møte med vanskeligheter, og den forhindrer den troende fra å falle i svakhet og frykt.
• Å sette sin lit til Allah er en av de største egenskapene til de troende, og den er kilden til seier og suksess.
• Verset oppmuntrer til å stole på Allah i alle livets forhold, og lærer oss at ingen skade eller nytte kan skje uten Hans vilje.