Sure Al-Imran — Vers 82

Forklaring av vanskelige ord:

• Tawallā: Å vende seg bort, snu ryggen til, eller avvike fra noe.
• Fāsiqūn: De som forlater lydighet mot Allah, de som bryter ut av Guds religion og Hans vei.

Tolkning av verset:

Etter at Allah tok denne sterke og bekreftede pakten fra profetene – at de skulle tro på Sendebudet og hjelpe ham – og etter at Han gjorde sannheten tydelig for menneskene, kommer advarselen: Den som vender seg bort fra denne pakten og fra troen på Allah og Hans sendebud, etter at sannheten er blitt klar for ham, og etter at han har forpliktet seg til den – disse er de sanne syndere som har forlatt Allahs religion og Hans lydighet. De har brutt ut av lydighetens vei og inn i ulydighetens og overtredelsens vei. Deres handling er et tegn på at de har forlatt troen og vendt seg mot vantro og synd.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Å vende seg bort fra sannheten etter at den er blitt tydelig, er en alvorlig synd som fører til at man blir regnet blant synderne og de ulydige.
2. Allahs pakt med profetene viser hvor viktig det er å følge sannheten og stå fast på den, og at ingen har unnskyldning etter at sannheten er kommet.
3. Verset advarer oss mot å ta lett på Guds pakt og løfter, og minner oss om at troen krever oppriktighet og standhaftighet.
4. Det oppfordrer oss til å være blant dem som holder fast ved troen og ikke lar seg påvirke av avvik eller overtredelser, slik at vi kan oppnå Allahs tilfredshet og Hans nåde.