Sure Luqman — Vers 10

Forklaring av vanskelige ord:

• عَمَدٍ: Søyler eller støtter som holder noe oppe.
• رَوَاسِيَ: Fjell som er plantet fast i jorden.
• تَمِيدَ: Å bevege seg, svaie eller rokke.
• بَثَّ: Å spre utover, utbre.
• زَوْجٍ كَرِيمٍ: En type eller art som er verdifull og nyttig, med vakker framtoning.

Tolkning av verset:

Allah, Den Opphøyde, skapte himmelene uten synlige søyler som dere kan se – de står oppreist ved Hans makt og vilje, ikke ved fysiske støtter. Deretter plantet Han faste fjell i jorden for at den ikke skal rokke eller svaie med dere, noe som ville gjort livet umulig. Han spredte også utover jorden alle slags skapninger som kryper og går på den. Videre sender Han ned regn fra himmelen, og med det lar Han forskjellige vakre og nyttige plantearter vokse fram fra jorden – arter som gagner både mennesker og dyr.

Lærdommer og visdom fra verset:

Dette verset åpner våre øyne for Allahs storslåtte skaperverk og Hans fullkomne makt. Når vi betrakter himmelen uten søyler, jorden med dens faste fjell og det mangfoldige livet som finnes overalt, forstår vi at alt dette er tegn på en vis og mektig Skaper. Dette fyller hjertet med ydmykhet og takknemlighet, og driver oss til å reflektere over at den som har makt til å skape alt dette, også er verdig til å tilbes alene. Verset minner oss også om at Allahs omsorg for oss er konstant – Han har gjort jorden stabil for oss og sørget for vår næring gjennom regn og planter. Dette styrker vår tillit til Ham og gjør oss glade i å følge Hans veiledning, for den som skaper og sørger for oss på denne måten, fortjener vår fulle lydighet og kjærlighet.