Sure As-Saffat — Vers 136

Ord som trenger forklaring:

• "Dammarnā" (دَمَّرْنَا): betyr å utslette, ødelegge fullstendig og tilintetgjøre.
• "Ākharīn" (الْآخَرِينَ): betyr "de andre" eller "de siste" – det vil si de gjenværende som ikke trodde.

Tolkning av verset:

Etter at profeten Lot (fred være med ham) og hans familie ble reddet ut av byen, ble de gjenværende innbyggerne – de som hadde fornektet ham og fortsatt i sin synd og vantro – utslettet fullstendig. Gud ødela dem med en forferdelig straff som la deres by i ruiner. Dette var en konsekvens av deres stahet og avvisning av sannheten, til tross for alle advarsler og formaninger de hadde mottatt. Ødeleggelsen var total og etterlot ingen av dem i live, som et tydelig tegn på Guds makt og rettferdighet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Guds straff kommer alltid til dem som fortsetter i vantro og synd etter å ha mottatt klare advarsler – ingen kan unnslippe Hans makt.
2. Redningen av de troende og ødeleggelsen av de vantro viser at Gud alltid beskytter Sine rettferdige tjenere og støtter dem, selv i de vanskeligste situasjoner.
3. Historien om Lots folk er en påminnelse om at umoral og synd, når den blir utbredt og akseptert, fører til samfunnets undergang – og at Gud ikke lar slike handlinger forbli ustraffet.
4. Verset oppfordrer oss til å ta lærdom av fortidens folk, og til å skynde oss mot anger og lydighet mot Gud før det er for sent.