Sure As-Saffat — Vers 135

Forklaring av vanskelige ord i verset:

• ʿAjūz (عَجُوزًا): En gammel, eldre kvinne.
• Fī al-ghābirīn (فِي الْغَابِرِينَ): Blant de som blir tilbake (i straffen/ødeleggelsen), dvs. de som blir igjen og går til grunne.

Tolkning av verset:

Dette verset er en fortsettelse av fortellingen om profeten Lot (fred være med ham). Allah den Opphøyde forteller at Han reddet Lot og hele hans familie fra den fryktelige straffen som rammet hans folk – bortsett fra én gammel kone. Hun var Lots hustru, men hun var en kvinne som ikke trodde slik han trodde. Hun var enig med folket sitt i deres ondskap og vantro, og derfor ble hun rammet av den samme ødeleggelsen som dem. Hun ble blant dem som ble tilbake og gikk til grunne i straffen, selv om hun var gift med en av Allahs profeter. Hennes slektskap til profeten kunne ikke redde henne, fordi hun ikke hadde tro i hjertet.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Slektskap og forbindelser redder ingen på Dommens dag: Det som teller hos Allah er tro og rettferdige handlinger, ikke hvem man er gift med eller i slekt med. Selv profeten Lots hustru ble straffet fordi hun delte sitt folks vantro.
2. Allahs straff er rettferdig: Den rammer de som fortjener den, uavhengig av deres sosiale status eller forbindelser. Dette viser at ingen kan gjemme seg bak andres ære eller posisjon.
3. Viktigheten av å ta avstand fra ondskap: Troen krever at man tar avstand fra synd og vantro, selv om det betyr å motsi sine nærmeste. Å forbli taus eller støttende overfor ondskap fører til ødeleggelse.
4. Allahs nåde og beskyttelse av de troende: Verset viser hvordan Allah reddet de troende og lot de vantro gå til grunne. Dette gir håp og trygghet til dem som følger sannheten, og en advarsel til dem som vender seg bort fra den.
5. Konsekvensene av å velge feil side: Den gamle kvinnen valgte å være sammen med folket sitt i deres synd, og derfor ble hun ødelagt sammen med dem. Dette minner oss om at våre valg i livet har store konsekvenser, både her og i det hinsidige.