Sure As-Saffat — Vers 53

Ord som trenger forklaring:

• Lamadīnūn (لَمَدِينُونَ): betyr å bli holdt ansvarlig, regnskapspliktig og få sin lønn – enten belønning eller straff – for sine handlinger.

Tolkning av verset:

Dette verset er en del av en fortelling om en troende mann som advarer sitt folk mot å fornekte oppstandelsen. Han siterer deres egne ord, der de undrer seg med vantro: «Skal vi virkelig, etter at vi har dødd og blitt til støv og knokler – oppløst og forråtnet – bli vekket opp igjen og holdt ansvarlige for våre gjerninger? Skal vi få lønn for det vi gjorde i denne verdenen?» De så på dette som noe umulig og latterlig, og deres spørsmål var ment som en benektelse av at Gud kan gjenopplive de døde og kalle dem til regnskap. Den troende mannen gjengir deres ord for å vise hvor dypt de var fortapt i fornektelse, og for å understreke at de ikke trodde på verken oppstandelsen eller dommens dag.

Lærdommer og visdom:

• Troen på oppstandelsen og dommens dag er en grunnpilar i islam; den som fornekter den, har mistet selve grunnlaget for ansvarlighet og håp om Guds rettferdighet.
• Verset lærer oss at livet ikke ender med døden; det er en overgang til et evig liv der alle handlinger – store som små – vil bli belønnet eller straffet.
• Det minner oss om at vi bør leve med bevissthet om at vi skal stå til regnskap, noe som gjør oss ydmyke, rettferdige og ivrige etter å gjøre godt.
• For den troende er dette en kilde til trøst og håp: urettferdighet i denne verden vil ikke forbli ustraffet, og godhet vil ikke være forgjeves – alt vil bli gjort opp på Dommens dag.