Sure Sad — Vers 16

Ord og uttrykk i verset:

• «Qitṭanā»: betyr vår del, vår andel, eller det som er bestemt for oss – enten det er straff eller belønning.
• «Qabla yawmil-ḥisāb»: før oppgjørets dag, det vil si før dommens dag.

Tolkning av verset:

De vantro som fornektet sannheten, sa – i sin uvitenhet og stahet, og som en hån og spott – til sin Herre: «Herre, skynd deg å gi oss vår del (av straffen) i dette livet, før oppgjørets dag!» De mente dermed å utfordre og latterliggjøre løftet om straff, og ba sarkastisk om at straffen skulle komme med en gang i denne verden, i stedet for å vente til dommens dag. Dette viser deres dype forakt for sannheten og deres manglende tro på Guds løfte og trussel. Deres ord var ikke et uttrykk for oppriktig ønske om å se sannheten, men snarere en latterliggjøring av Guds advarsler.

Lærdommer og visdom fra verset:

1. De vantro i alle tider har en tendens til å håne og spotte Guds advarsler, og dette verset viser at denne holdningen ikke er ny – den fantes også blant tidligere folk.
2. Verset lærer oss at ingen kan unnslippe Guds straff, og at den som spotter Guds løfter, til slutt vil møte konsekvensene av sine handlinger.
3. Det minner oss om viktigheten av å ta Guds advarsler på alvor og ikke utsette omvendelse, for dommens dag er sann og uunngåelig.
4. Verset viser også Guds tålmodighet med sine skapninger, selv når de spotter Ham – Han gir dem tid til å angre, men når straffen først kommer, er den uunngåelig.
5. For oss muslimer er dette en påminnelse om å være ydmyke overfor Gud og ikke la arroganse og hån fjerne oss fra sannheten, men heller søke Hans nåde og tilgivelse før det er for sent.