Sure Az-Zumar — Vers 29

Ord- og uttrykksforklaringer:

• شُرَكَاءُ مُتَشَاكِسُونَ: Flere medeiere som er i strid og uenighet med hverandre, med dårlig oppførsel.
• سَلَمًا لِرَجُلٍ: Som utelukkende tilhører én mann, uten noen andre som deler eierskapet.
• هَلْ يَسْتَوِيَانِ مَثَلًا: Er de to like i sitt eksempel og sin tilstand?

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde har fremstilt et eksempel for å klargjøre forskjellen mellom en som tror på Allah alene og en som avgir avgudsdyrkelse. Eksemplet er en slave som eies av flere herrer som er i konflikt med hverandre; hver av dem trekker ham i ulike retninger, og han er forvirret og ulykkelig fordi han ikke kan tilfredsstille dem alle – når han behager én, blir en annen sint. Dette er bildet på en som dyrker flere guder. Det andre eksemplet er en slave som tilhører én enkelt herre, og han kjenner sin herres ønsker og vet hva som behager ham; han er rolig og trygg. Dette er bildet på en troende som utelukkende dyrker Allah alene. Disse to er ikke like i sitt eksempel og sin tilstand. Derfor tilkommer all pris og lovprisning Allah alene, fordi Han har gjort sannheten tydelig og klarlagt beviset for menneskene. Men de fleste av dem forstår ikke dette, og derfor fortsetter de å sette partnere ved siden av Allah, til tross for at beviset er klart for dem.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Verset viser at troen på Allahs enhet gir hjertet ro og trygghet, mens avgudsdyrkelse fører til forvirring og indre splid.
• Det understreker at Allah alene fortjener all lovprisning, fordi Han har vist menneskeheten den rette veien gjennom klare beviser.
• Eksemplet oppfordrer mennesker til å reflektere over sin egen tilstand og velge den veien som gir sann fred og lykke, både i dette livet og i det hinsidige.
• Verset minner oss om at uvitenhet er hovedårsaken til avgudsdyrkelse, og at kunnskap og ettertanke fører til sann tro og rettledning.