Sure Az-Zumar — Vers 43

Forklaring av vanskelige ord:

• Shufa'ā' (شفعاء): Flertall av shafī', som betyr en som går i forbønn for en annen.
• Lā yamlikūn shay'ā (لا يملكون شيئًا): De eier eller råder over ingenting.
• Lā ya'qilūn (لا يعقلون): De forstår eller har ingen fornuft.

Tolkning av verset:

Allah den Opphøyde stiller et spørsmål som uttrykker forundring og kritikk mot de vantro som har tatt seg andre beskyttere og hjelpere enn Allah. De har valgt seg avguder og idoler som de tror vil gå i forbønn for dem hos Allah på dommens dag. Dette er en alvorlig villfarelse, for disse avgudene er bare døde gjenstander som verken kan høre, se, tale eller handle.

Allah befaler sin profet Muhammed (fred være med ham) å si til dem: "Tar dere disse som forbønnere selv om de ikke eier noe som helst – verken for seg selv eller for dere – og selv om de ikke har fornuft til å forstå at dere tilber dem?" Disse avgudene er jo bare steiner og trestykker som er uten liv og uten bevissthet. De kan verken skade eller gagne, og de vet ikke engang at de blir tilbedt. Hvordan kan man da forvente at de skal kunne gå i forbønn for noen?

Lærdommer og visdom fra verset:

1. Forbønn hos Allah er en stor sak som kun skjer med Hans tillatelse, og ingen kan oppnå dette uten Hans godkjennelse.
2. Å søke hjelp og forbønn fra andre enn Allah – enten det er avguder, idoler eller andre skapninger – er en form for avgudsdyrkelse som Allah misliker sterkt.
3. Verset lærer oss å bruke fornuften og tenke grundig over det vi tror på, og ikke følge blinde tradisjoner eller overtro.
4. Allah er den eneste som fortjener vår tilbedelse og vår tillit, for Han er den Allmektige som eier alt og som hører og ser alt.
5. Den sanne tro gir mennesket verdighet og frihet fra å underkaste seg døde gjenstander eller hjelpeløse skapninger, og den leder oss til å vende oss direkte til Allah i alle våre behov.