Sure An-Nisa — Vers 166

Forklaring av enkeltord:

• لَّـٰكِنِ (Lākin): "Men" – brukes her for å motsi og avkrefte det som tidligere ble nevnt om at de vantro fornektet sannheten.
• يَشْهَدُ (Yash-had): "Han vitner" – det vil si at Allah bekrefter og vitner om sannheten.
• أَنزَلَهُ بِعِلْمِهِ (Anzalahu bi-ʿilmihi): "Han sendte det ned med Sin kunnskap" – det vil si at Allah, med Sin fullkomne kunnskap, sendte ned åpenbaringen til profeten, vel vitende om at han var verdig til å motta den og formidle den.
• شَهِيدًا (Shahīdan): "Vitne" – den som bekrefter sannheten med sin uttalelse og sitt vitnesbyrd.

Tolkning av verset:

Selv om jødene og andre vantro benekter deg, o profet, og ikke tror på det du har brakt, så vitner Allah Selv om sannheten i det som ble åpenbart for deg – nemlig Koranen. Han sendte den ned med Sin fullkomne kunnskap, vel vitende om at du er den rette til å motta den og formidle den til menneskeheten. Allahs engler vitner også om sannheten i det du har kommet med, og bekrefter din ærlighet og din profetsendelse. Allahs vitnesbyrd alene er tilstrekkelig, og ingen trenger å legge til noe utover det – for Hans vitnesbyrd er det høyeste og mest sanne av alle vitnesbyrd.

Lærdommer og visdom fra verset:

• Allah forsvarer alltid Sin profet og støtter ham med bevis og vitnesbyrd, selv når folk avviser ham.
• Allahs kunnskap er fullkommen – Han sender ned åpenbaring med visdom og i samsvar med Sin allvitenhet.
• Allahs vitnesbyrd er det største beviset på sannheten i islam, og det er tilstrekkelig for den som søker sannheten med et oppriktig hjerte.
• Englenes vitnesbyrd er en ekstra bekreftelse på profetens sannferdighet, noe som styrker troen hos de troende.
• Verset trøster profeten og de troende, og lærer oss at vi ikke skal la oss påvirke av menneskers fornektelse så lenge Allah er vår støtte og vårt vitne.
• Det oppfordrer oss til å stole på Allah og ikke på menneskers anerkjennelse, for den sanne ære ligger i Allahs godkjennelse.